歌词
Dypt i hjertet av
Norge langt på veg fra menneskekveg
Tankene vandrer tilbake den gang frosten krevde meg
I vestavind & høstregn da
Nordbo inn i sølvborg steg
Vaakenetter gråstemt bak midnattstimens grind
I ringeakt & symmetri sydd til sjelen min
Sol som knarrens øge ildebrann på mitt sinn
Formørket av grantrær som fra likjord taus har steget
Ved en gammel, rolig innsjø et sted ei gjestet meget
Jeg ser kun månens ansikt arrete, som mitt eget
专辑信息