歌词
Når kvikksølvet glir nedover
Og sola går i hi
For å mørkelegge morgener
Med host og hutring i
Og vindusruta tetnes til
Av istapper og klake
Da blir sommeren kun et vindpust
Som gikk alt for fort forbi
Hvergang kulda er som verst
Så tror du vintern varer ved
Til evig tid
Men like forbanne blei det vår
Også i år
Og dikterne har sprunget ut
Med hver sin metafor
Og priser kjærlighet og løvetann
Og alt som trassig gror
En park med gras og kvist
Er forsvunnet siden sist
Men resten er minst
Like grønt som i fjor
De jobbet hele vinteren
Med flid og kald teknikk
Alle mørkelagte vintermenn
Med is i sine blikk
For å hindre alt som vokser
Og som lever uregjerlig
Så som hundevalper, lakseelver,
Unger og lyrikk
Ved å fryse fast og stenge av
Og sperre inn
Med vinterlig logikk
Men like forbanne blei det vår
Også i år
Og dikterne har sprunge ut
Med hver sin metafor
Og priser kjærlighet og løvetann
Og alt som trassig gror
En park med gras og kvist
Er forsvunnet siden sist
Men resten er minst
Like grønt som i fjor
Se alt som lever rundt deg
Forandres litt om litt
På havet flyter farget is
Blant oljesøl og skitt
De har lagt ned flere sjukehus
Og bygd ut nok et vassdrag
Og en råkald vind fra motorveien
Isla håpet ditt
Hvergang kulda er som verst
Så tror du vinterns jerngrep
Blir du aldri kvitt
Men like forbanne blir det vår
Sånn som i år
Og dikterne vil springe ut
Med hver sin metafor
Og prise kjærlighet og løvetann
Og alt som trassig gror
Fire parker og en plen
Livner trassig til igjen
Og resten blir minst
Like grønt som i fjor