歌词
Det lysnet i skogen da ilte jeg frem
Snart sto jeg hvor bakkestupet skrånet.
Jeg så den vide bygd og jeg så mitt kjære hjem,
Jeg så hvor de fjerne åser blånet.
Jeg så de brede fjorder der skar seg inn i bukt,
Og elven så jeg glimte og krumme seg så smukt,
Jeg lengtes til de sollyse sletter.
Thi ofte når jeg går i den myldrende by,
I de bonede skinnende saler,
Den samme hvisken lyder så bønnlig så blyg,
Fjernt fra min barndoms grønne daler.
Da griper meg en lengsel til skog og til fjell,
Jeg hører atter bjeller og lurlokk hver kveld,
Og sus gjennom skjeggete graner.