歌词
Da æ mønstra på i Rørvik
Hadd æ knapt fylt atten år
Vi gikk mellom Kirkenes og Bergen,
Der hurtigruteleia går
Han som æ delt lugar med
Va en byssegutt fra Helgeland
Han va atten som mæ og ungdom,
Men kunn allerede kall sæ mann
Æ skjønt at leia va livet
Og livet e tungt for mang
Æ skjønt at leia va livet
Leia e livet og lang
Æ meldt mæ inn i Sjømannsforbundet
Da tillitsmann spandert dram
Og forelska mæ i ei i sters\'n,
Men æ våga itj å stikk haue fram
Helgelendingen plukka opp ei
På kaia i Hammerfest
Ho va femten, æ vet itj ka ho rømt fra
Og kæm ho hata mest
Ho kom sæ fra Hammerfest te Bergen
Uten å kjøp no\'n billett
Men æ visst ka ho mått betal med
For i køya under låg dem tett
Æ må innrømm, æ tenkt nok mest på mæ sjøl,
På ka dem gjord og ka æ drømt
Da ho gikk i land i Bergen visst æ ennå itj
Kæm ho hata, og koffer ho rømt
Den kvelden i Bergen ramla ho fra sters\'n i sjøen
Va det med vilje, eller va ho ei kløn
Heldigvis sto Gnist\'n attmed rekka da ho datt
Han fikk berga ho i land, men æ tror itj ho sa takk
Neste gang vi kom til Rørvik da mønstra æ av
De anneran segle kanskje enda på et eller anna hav